Hybride Veksthus

Fremtidens matproduksjon vil bli påvirket av klimaendringene, også i Norge. Fordelen med dyrking i veksthus er blant annet at produsenter er mer uavhengig av værforholdene. Veksthus muliggjør en kontinuerlig produksjon under kontrollerte forhold og produksjonsmengden per kvadratmeter kan mangedobles. Veksthus kan derfor bidra til matforsyningssikkerhet både nasjonalt og globalt.

Drift av veksthus er generelt energikrevende med et energiforbruk som kan utgjøre opptil 30-40 % av de totale produksjonskostnadene. Høye driftskostnader, suboptimal energieffektivitet og kontroll av veksthusklimaet er faktorer som påvirker både produktiviteten og lønnsomheten for veksthus. I tillegg har bruk av fossile brensler som energikilde bidratt til at veksthus slipper ut mer CO2 enn nødvendig til atmosfæren. For å øke lønnsomheten og redusere karbonavtrykket ved veksthusdrift er det derfor avgjørende for næringen å foreta et skifte mot enda mer energieffektive og klimavennlige produksjonsmetoder.

Viken Gartneri på Frosta og Snarum Gartneri i Lier har nylig installert vertikale produksjonsanlegg i kombinasjon med tradisjonelle veksthus. Hovedutfordringen ved disse hybridgartneriene er å få til en balansert og god bruk av overskuddsvarmen fra vertikalanleggene, og som samtidig ivaretar tilfredsstillende avfuktning i et semilukket veksthus.

I dette prosjektet vil SINTEF sammen med de to gartneriene gjennom casestudier foreta en helhetlig gjennomgang av energi- og varmebehovet ved de to hybride veksthusene. Dette innebærer modellering og simulering av veksthusene, analyser for bruk av varmepumpesystemer og termisk energilagring, samt utreding av potensialet for mer effektive belysningsløsninger. Kunnskapen og erfaringen vil sammenfattes til generelle retningslinjer for en mer energieffektiv og klimavennlig drift av norske veksthus. Prosjektet vil med det evaluere om det hybride veksthuskonseptet kan innpasses i norske gartnerier og hvilket potensial dette har.

Foreløpige beregninger viser at energiforbruket pr. enhet kan reduseres med mellom 22 og 52 % for urter – avhengig av produksjonsform, og om lag 50 % for crispisalat. Potensialet for avlingsøkingen anslås å ligge rundt 37 % for urter og 30 % for crispisalat, noe som for veksthusnæringen i Norge betyr ca. 3 millioner urter og 5,4 millioner salater sammenlignet med dagens årsproduksjon.

Behovet for økt kompetanse på effektiv og optimalisert energistyring anses som det mest aktuelle kunnskapsbehovet for hybridveksthusaktørene nå.

Prosjektet ledes av PhD Sigurd Sannan ved SINTEF og har en tidsramme på 4 år.

Den 21. juni 2022 ble prosjektet tildelt støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri på 8,4 millioner kr. Med en støtte fra Grofondet på 1,6 millioner kr og en egeninnsats på 400 000 kr har dermed prosjektet en totalramme på 10,4 millioner kr.

Grofondet ønsker lykke til og vi gleder oss til å følge prosjektet videre.