FUTure RAspberry Production System for vestlige Norge

Utfordringene med frukt- og bærproduksjon knyttet til høsting ble tydelige under Covid- 19 krise, både knyttet til importerte arbeidsstyrker og risiko. Kostnadene ved høsting representerer opptil halvparten av de totale kostnadene i bærproduksjon, og utføres for tiden nesten utelukkende av importerte arbeidskraft i Norge og i de fleste land i EU.

Hovedområdet for bringebærproduksjonen i Norge, Vestland fylke, er preget av små enheter, hvor mye av arealet er i bratt terreng, og produksjonen er i hovedsak tunellproduksjon. Bringebærplantene dyrkes vanligvis direkte i jorda, og er dermed utsatt for rotråte og skade fra overvintring. Dette har ført til at mange dyrkere har endret dyrkningsmetode de siste årene, og gått over til dyrking av langskuddsplanter i potter som er typiske i resten av EU.

Den dominerende bringebærsorten i Norge, Glen Ample, blir nå også utfordret av andre varianter utviklet eksplisitt for de norske forholdene og markedet.

Dette prosjektet tar sikte på å forske på, utvikle og vitenskapelig evaluere fremtidens robotiske bringebær produksjon for Vestlandet. I nært samarbeid med representanter fra hele verdikjeden inkludert den store bringebærprodusenten Sognabær, den største interesseorganisasjonen i området, Sogn Frukt og Grønt, og med støtte fra Grofondet og Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane.

Prosjektet vil utforske bruken av robotløsninger for å bidra til å redusere avhengigheten av importert arbeidskraft. Men også hvordan data, roboter og statiske enheter kan hjelpe produsentene med å forstå, forutsi og optimalisere produksjon. For eksempel når det gjelder avkastningsforutsigelse og overvåking av plantestatus.

Prosjektet vil utnytte robotteknologien til Fieldwork Robotics, hvis bringebærhøstingsroboter for tiden blir felt testet i bringrbærtuneller i Storbritannia og Portugal. I tillegg vil HVL dedikere en Husky utendørs mobil robot med GPSRTK for datainnsamling. Robotplattformen vil  bli brukt til selektiv høsting, men også presisjonssprøyting og omfattende datainnsamling. Dette vil bidra til å maksimere utnyttelsen av plattformen gjennom hele året, noe som øker kostnadseffektiviteten og gjør den spesielt egnet for regioner som Vestlandet.

I september 2020 ble  industripartnerne tildelt 0,9 MNOK i privat finansiering fra Grofondet for å gjennomføre dette prosjektet. I tillegg kan Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane har tildelt 1 MNOK, som forankrer prosjektet lokalt i regionen.

Prosjektet vil utnytte et eksisterende forskningsanlegg for bærproduksjon eid av HVL, ROBOVEST. Dette anlegget ble lansert som et pilotprosjekt for FutRaPS-applikasjonen. Denne piloten ble tildelt 0,1 MNOK av støtten fra Grofondet, og 0,5 MNOK av støtten fra Sparebankstiftinga.