Visste du at eple er den frukten vi produserer mest av i Norge? Dessverre utgjør epleskurv en betydelig utfordring i eplehagene, med ødelagte avlinger og økonomisk tap for bonden. Nå vil forskere bruke CRISPR-teknologi til å utvikle skurvresistens i de norske eplene.
I Norge høstes det mellom 12-19 000 tonn epler hvert år. Epleskurv, som er forårsaket av skurvsoppen Venturia inaequalis, kan imidlertid være et stort problem. Noen av de norske eplesortene er mer mottagelige for skurven, som sortene Gravenstein og Summerred. For mottagelige sorter er det anslått at avlingstapet kan være på hele 50-100%, hvis det ikke hadde vært behandlet med kjemiske plantevernmidler.
I dette prosjektet skal forskerne ved NIBIO i samarbeid med Graminor og Njøs frukt- og bærsenter velge ut to populære norske sorter som er mottagelige for epleskurv. Forskerne skal så analysere genaktivitetene ved hjelp av noe som kalles RNA-sekvensering. Dataene vil deretter sammenlignes med eplesorter som er resistente mot skurv, for å identifisere hvilke gener som gjør eplene mer mottagelige. Disse genene i de mottagelige sortene vil deretter redigeres ved hjelp av CRISPR-teknologien, uten at det tilføres fremmed DNA. Tilsvarende vil genredigering brukes til å forsøke å forbedre eplenes lagringskapasitet og holdbarhet etter oppskjæring, ved å korrigere gener som blant annet forårsaker bruning.
De genredigerte plantene smittes deretter med epleskurv for å sjekke om de er mer resistente enn ikke-redigert epler.
Innen 2030 skal bruken av kjemiske plantevernmidler halveres i EU. Grofondet støtter nå en rekke prosjekter som kan bidra til redusert bruk av kjemiske plantevernmidler fremover.
Forskerne skal bruke CRISPR-teknologi til å utvikle skurvresistens i norske epler og forbedre eplenes lagringskapasitet og holdbarhet etter oppskjæring.