Neste søknadsfrist 7. mai 2026 kl. 23:59
Meny
To ganger i året deler Grofondet ut finansiering til prosjekter som skal styrke norsk frukt og grønt. I årets første tildelingsrunde har fem nye prosjekter fått støtte.
Til søknadsfristen i januar 2026 mottok Grofondet 38 søknader med et samlet støttebehov på 34 millioner kroner. Av disse er det gitt støtte til fem betydningsfulle tiltak, for å øke prouksjonen, verdiskapningen og forbruket av norsk frukt og grønt.
– Nivået på søknadene har vært spesiell høy i år! Det er inspirerende å se at det er så mange dyktige aktører der ute som jobber målrettet for å løfte grøntnæringen vår fremover, forteller Daglig leder i Grofondet, Mari Engh.
De fem utvalgte prosjektene favner bredt – fra å forlenge holdbarheten på norske grønnsaker, sikre nye alternativ plantevernmidler og til å få en etterlengtet matskatt tilbake i grøntdisken. Her kan du lese mer om de nye prosjektene:
Søker: Lerberg Gård | Type prosjekt: Utvikling | Tildeling: kr 250 000
Ringerikspoteten er så unik at den har fått status som en Beskyttet geografisk betegnelse, noe som garanterer at den dyrkes i det særegne landskapet på Ringerike.
Ringerikspoteten er anerkjent som en norsk matskatt, men produksjonen er i dag svært sårbar. Etter ekstremværet Hans i 2023 ble nesten hele avlingen med friskt settepotetmateriale ødelagt. For å sikre Ringerikspotet fremover trengs det nå en total reetablering av produksjonen.
Prosjektet skal sikre friske settepoteter, utvikle moderne dyrkingsstrategier og bygge opp igjen markedet for poteten som et premiumprodukt.
Målet er å stabilisere produksjonen og rekruttere flere dyrkere, slik at Ringerikspoteten blir tilgjengelig på markedet igjen og forblir en del av norsk matkultur.
Les også: En potet med smak av tradisjon
Søker: NIBIO | Type: Utvikling | Tildeling: kr 1 122 500
Smartfresh-teknologien har allerede gitt stor effekt i lagring av norske epler. Ved hjelp av teknologien kan norske epler nå lagres mye lenger enn før – uten at det går på bekostning av kvaliteten.
SmartFresh kan forleng holdbarheten ved å stoppe modningen gjennom å blokkere plantehormonet etylen. Teknologien har vært brukt i Europa i mer enn 20 år,men ble først godkjent til bruk i Norge i 2024.
Nå skal NIBIO, sammen med Lågen gulrot, Gilhus Gård, Øyen Samdrift og NLR, teste teknologien på gulrot, brokkoli og stangselleri – for første gang i Norge. Prosjektet skal undersøke hvordan Smartfresh påvirker kvalitet, bitterstoffer, modning og holdbarhet i grønnsaker dyrket i nordisk klima.
Målet er mindre svinn, bedre kvalitet og en lengre norsk sesong for de norske grønnsakene.
Søker: Hørte Gård | Type: Utvikling | Tildeling: kr 399 900
Bladlus er en av de største utfordringene i norsk salatproduksjon, samtidig som tilgangen på effektive tiltak for å bekjempe lusa er begrenset. Hørte gård og NLR går nå sammen om å teste økosystembaserte løsninger.
Prosjektet skal blant annet undersøke hvordan flyttbare «planteoaser», blomsterstriper og kantvegetasjon kan etablere et rikere nyttedyrmiljø som reduserer behovet for kjemiske plantevernmidler.
Målet er å utvikle en praktisk, økosystembasert plantevernstrategi som gjør det mulig å produsere grønnsaker med lite eller ingen skadedyr, uten bruk av kjemiske midler.
Resultetene fra prosjektet vil bli formidlet til produsenter og rådgivere gjennom markvandringer, rapporter og faglige arenaer.
Søker: NIBIO | Type: Forskning | Tildeling: kr 1 000 000
Tege, som er et insekt, skaper betydelige skader i frukt, bær og poteter. Samtidig fases kjemiske midler ut som tidligere er benyttet for å bekjempe skadedyrene, og produsenter rapporterer om økende forekomst.
Formålet med prosjektet er å kartlegge mer av livssyklusen og adferden til tegene – kunnskap vi mangler i dag – for så å teste nye tiltak som alarmferomoner, fjerning av overvintrende teger og biologiske midler.
Målet er å legge grunnlaget for framtidens tegebekjempelse og redusere risikoen for store avlingstap. Prosjektet inngår i et helhetlig og langsiktig plantevernarbeid, ledet av NIBIO.
Søker: NLR | Type: Utvikling | Tildeling: kr 800 000
Langskuddproduksjon er en relativt ny dyrkingsteknikk, der produksjonsklare bringebær- og bjørnebærplanter dyrkes i potter med substrat. Dette gir noen nye muligheter for økonomien og kvaliteten på norsk bringebær og bjørnebær.
Med utgangspunkt i produsentenes egne behov skal prosjektet undersøke optimal tetthet, rotutvikling, vanning, sideskudd og modning – alt som påvirker avling, bærstørrelse, smak og plukkehastighet.
Målet er komme frem til tydelige anbefalinger til Gartnerhallens bærprodusenter for høyere kvalitet og bedre lønnsomhet.
Grofondet ble etablert i 2016 av Gartnerhallen, NorgesGruppen og BAMA, og har siden spilt en sentral rolle i å stimulere til vekst og innovasjon i hele verdikjeden – fra produsent til forbruker. Gjennom Grofondet gis det prosjektfinansiering innenfor de tre satsingsområdene:
Grofondet er hele tiden på jakt etter prosjektene med ønske og potensial til å oppfylle satsningsområdene våre.
Om du har et prosjekt må du ta kontakt, oppfordrer fondets leder Mari Engh.